Betydning
straffer
Substantiv
Dialekt
Generelt brukt i bokmål og nynorsk, med liten variasjon i betydning på tvers av dialekter.
Etymologi
Ordet 'straffer' stammer fra det oldnorske ordet 'strafr', som betyr å straffe eller å pålegge konsekvenser.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i juridiske sammenhenger, men også i hverdagslige situasjoner relatert til oppdragelse og disiplin.
Straffer refererer til tiltak eller konsekvenser som påføres en person som reaksjon på en handling som er ansett som uønsket eller kriminell. Det kan også referere til prosessen med å pålegge slike konsekvenser.
- «Dommeren bestemte seg for å straffe den skyldige med fengsel i to år.»
- «Foreldrene valgte å straffe barnet sitt med å nekte det å se på TV i en uke.»
Synonymer