Betydning
straff
Substantiv
Dialekt
Brukes i hele Norge med små regionale variasjoner.
Etymologi
Ordet 'straff' stammer fra det gammelsvenske 'straff', som betyr 'straff' eller 'reform'. Det er nært beslektet med det gammeldanske 'straff', og har røtter i germanske språk.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i juridiske sammenhenger, men kan også brukes i hverdagslige situasjoner, for eksempel i oppdragelse av barn. Det kan også ha en mer abstrakt betydning, som å påføre seg selv en straff i form av selvdisiplin.
Straff refererer til en form for reaksjon eller konsekvens som pålegges en person som følge av en uønsket handling, brudd på regler eller lover. Det kan også referere til tiltak som har som mål å hindre gjentakelse av uønsket atferd.
- «Barnet fikk straff for å ha brutt reglene i klassen.»
- «Straffen for tyveri kan være fengsel eller bøter.»
Synonymer