Betydning
stolthet
Substantiv
Dialekt
Standard norsk, men kan også brukes i dialekter med varierende bruk.
Etymologi
Ordet 'stolthet' stammer fra det gammelsvenske 'stolthet', som igjen er relatert til det norrøne 'stoltr', som betyr 'stolt'.
Bruksnoter
Stolthet kan ha både positive og negative konnotasjoner, avhengig av konteksten. Positivt kan det referere til sunn selvrespekt, mens negativt kan det indikere hovmod eller overlegenhet.
Stolthet refererer til en sterk følelse av egenverdi, selvtillit eller tilfredshet over egne prestasjoner, egenskaper eller tilhørighet.
- «Hun følte en dyp stolthet over å ha fullført maratonløpet.»
- «Stoltheten hans over å være en del av laget var tydelig etter seieren.»
Synonymer