Betydning
spioner
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk, men brukes generelt forståelig over hele landet.
Etymologi
Ordet 'spioner' stammer fra det franske 'espion', som igjen har sine røtter i det latinske 'specio', som betyr 'å se' eller 'å observere'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenheng med hemmelig overvåkning, etterretning og militær aktivitet. Det kan også brukes i mer hverdagslige sammenhenger for å beskrive noen som snoker eller prøver å finne ut av private saker.
En spioner er en person som skaffer seg informasjon om en annen part, vanligvis i hemmelighet og ofte i sammenheng med politiske eller militære forhold.
- «Under den kalde krigen var det mange spioner som arbeidet for å samle informasjon om fiendens planer.»
- «Hun ble anklaget for å være spioner for et fremmed land etter at hun ble oppdaget med hemmelige dokumenter.»
Synonymer