Betydning
speider
Substantiv
Dialekt
Ordet er allment brukt i de fleste norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'speider' kommer fra det engelske ordet 'scout', som betyr å observere eller utforske. Det ble innført i norsk språk i forbindelse med den internasjonale speiderbevegelsen på tidlig 1900-tallet.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenheng med speiderorganisasjoner som Norges speiderforbund, og det kan referere både til selve speideraktiviteten og til medlemmer av speidergruppen.
En speider er en person, ofte et barn eller en ungdom, som deltar i en speiderorganisasjon og deltar i aktiviteter som fremmer friluftsliv, selvstendighet og samarbeid. Speidere lærer ferdigheter som navigering, overlevelse i naturen, og samfunnstjeneste.
- «Jonas meldte seg inn i speideren for å lære å bygge bål og navigere med kart og kompass.»
- «Under helgen dro speiderne på leir, hvor de deltok i forskjellige aktiviteter som klatring og kanopadling.»
Synonymer