Betydning
smau
Ordet er spesielt vanlig i vestnorske dialekter, særlig i Bergen og andre kystbyer.
Ordet stammer fra lavtysk 'smau', som betyr trang eller smal, og ble innført i norsk språk gjennom handelsforbindelser under hansatiden.
Ordet brukes mest i uformelle sammenhenger og har en viss poetisk eller nostalgisk klang. Det er spesielt vanlig i vestnorske dialekter, blant annet i Bergen, hvor slike gater er typiske. I arkitektoniske sammenhenger kan smau beskrive små gater med historisk og estetisk verdi.
Et smau er en smal og ofte trang gate eller passasje som finnes mellom bygninger i byer eller tettsteder. Det fungerer som en snarvei eller en bakgate som gir en mer intim og skjermet forbindelse mellom hovedgater. Smau kan ha en sjarmerende, nesten poetisk atmosfære, og er vanlig i eldre bymiljøer der byplanleggingen er tett og uregelmessig. Bruken av smau viser gjerne byens historie og arkitektur, og de inngår ofte som del av det lokale bybildet.
- «Vi tok en omvei gjennom det trange smauet for å oppleve den gamle bydelen på nært hold.»