Betydning
sløyfer
Substantiv📍 Brukes i hele Norge, uten betydelige dialektvariasjoner.
Etymologi
Ordet 'sløyfe' stammer fra det norske ordet 'sløyf', som har røtter tilbake til gammelsvensk og gammeldansk, hvor det betydde en 'løkke' eller 'bånd'.
Bruksnoter
Ordet brukes både i en konkret forstand om dekorative sløyfer og i overført betydning når man snakker om å avbryte eller fjerne noe.
Sløyfer refererer til dekorative bånd som er bundet i en løkkeform, ofte brukt til pynt eller å knytte sammen gjenstander. Det kan også referere til å avbryte eller fjerne noe, som i uttrykket 'å sløyfe en plan'.
- «Hun pyntet gaven med en rød sløyfe.»
- «Vi må sløyfe møtet i morgen på grunn av sykdom.»