Betydning
slaur
Ordet 'slaur' er mest vanlig i dialekter fra Østlandet og Trøndelag, men kan forstås i store deler av Norge.
Ordet 'slaur' har norsk opprinnelse og kommer fra eldre norsk språkbruk, og er beslektet med norrøne begreper for uorden og slurv.
Ordet brukes oftest i uformelle sammenhenger og kan ha en nedsettende klang. Det er mest vanlig i dialekter fra Østlandet og Trøndelag, men forstås også i resten av Norge.
Ordet 'slaur' beskriver en person som er slurvete, uordentlig eller lat, spesielt i forhold til personlig hygiene og orden i omgivelsene. Det brukes ofte for å karakterisere noen som ikke legger vekt på ryddighet eller som viser manglende ansvarsfølelse for eget ansvar. Betydningen har en negativ konnotasjon, og ordet kan brukes nedsettende om personer som virker likegyldige eller forsømmelige. Sålunde har 'slaur' en plass i dagligtale, særlig i uformelle kontekster hvor man kommenterer andres manglende orden eller innsats.
- «Han er en skikkelig slaur som aldri rydder opp etter seg.»