Betydning
sløving
Brukes i flere norske dialekter, men kan variere i form og bruk.
Uttrykket brukes primært i uformelle sammenhenger i norsk dagligtale og kan variere noe i betydning og bruk mellom dialekter. Det assosieres ofte med ungdom og kan ha en lett negativ eller ertende konnotasjon.
Sløving er et norsk substantiv som beskriver en person som er lat, ufokusert eller uvillig til å gjøre en innsats. Ordet brukes gjerne i en uformell sammenheng for å karakterisere noen som oppfører seg uforsiktig, uorganisert eller mangler energi og pågangsmot. Begrepet kan benyttes i hverdagslig tale og har ofte en mildt kritisk eller humoristisk undertone. Sløving forbindes ofte med ungdom og kan innebære både fysisk og mental sløvhet.
- «Han ble kritisert for mye sløving i timene, og læreren mente han burde bli mer aktiv.»