betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

skrik

SubstantivUformell
Etymologi

Fra norrønt 'skríkja', som betyr å skrike eller rope høyt.

Bruksnoter

Ordet brukes i både bokmål og nynorsk. Det er vanlig i uformelle sammenhenger, men forekommer også i mer formelle tekster for å formidle sterke følelser. Dialektvarianter eksisterer, men «skrik» er standard i de fleste norske dialekter.

Et skrik er en høy, gjennomtrengende lyd som ofte uttrykker sterke følelser som frykt, smerte, sinne eller glede. Det kan være både en spontan reaksjon og et bevisst uttrykk for intensitet. Skikk brukes i ulike situasjoner, fra nød og alarm til uttrykk for ekstase eller overraskelse. Dette ordet inngår i både dagligtale og litterært språk, og det er et vanlig uttrykk i uformell kommunikasjon. Skikk kan variere i styrke og tone, og kan enten være ensomt eller del av flere stemmer i et høyt lydnivå.

  • «Hun utstøtte et høyt skrik da hun så edderkoppen på veggen.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon