Betydning
skogsfrue
Ordets opphav kombinerer 'skog' (skogens område) med 'frue' (en høflig betegnelse for kvinne), som beskjeftiget seg med forestillinger om kvinnelige ånder i skogen.
Begrepet brukes hovedsakelig i poetisk og litterær sammenheng og har en gammeldags eller eventyrlig klang. Det er ikke et vanlig ord i dagligtalen, men kan dukke opp i folklore, diktning og naturrelaterte beskrivelser.
Ordet refererer til en kvinnelig naturånd eller skogsånd i norsk folketradisjon, ofte fremstilt som en vakker og mystisk skapning som bor i skogen. En skogsfrue forbindes med naturen, særlig trær og planter, og symboliserer skogens skjulte liv og magi. Bruken av ordet er først og fremst poetisk og litterær, og det kan fremkalle stemninger av eventyr og mystikk. I moderne bruk kan det også symbolisere en kvinnelig beskytter av naturen eller en idealisert skikkelse i forbindelse med skog og friluftsliv.
- «I den tette skogen sa de at en skogsfrue voktet alle trærne og dyrene som levde der.»