Betydning
skjønnånd
Sammensatt av ordene 'skjønn' (vakker, fin) og 'ånd' (ånd, sjel)
Ordet har en formell og beundrende klang, og brukes hovedsakelig i kulturelle eller akademiske sammenhenger. Det er ikke dialektstemt, men kan oppleves som noe høytidelig. Brukes helst om personer med betydelig intellektuell og kunstnerisk kapasitet.
Begrepet refererer til en person med en særlig raffinert, intelligent og kreativ ånd, ofte med en forkjærlighet for kunst, kultur og estetikk. Slike individer utmerker seg gjennom sin evne til å forstå og skape i kunstneriske eller intellektuelle sammenhenger. Ordet brukes i et formelt språk for å uttrykke beundring for en person som kombinerer skarp intelligens med estetisk og kreativ dyktighet. Det bærer ofte en positiv konnotasjon og kan understreke både originalitet og dybde i tenkning eller uttrykk.
- «Hun er en skjønnånd innen litteraturen, og hennes essays er svært respektert.»