Betydning
skjebne
Fra norrønt 'skjebna', avledet fra 'skapa' som betyr 'å forme'.
Ordet benyttes hovedsakelig i en formell eller litterær register, særlig i diskusjoner om metafysiske eller eksistensielle temaer. Det har en noe høytydelig klang og brukes sjeldnere i uformelle samtaler.
Begrepet refererer til en forutbestemt eller uunngåelig rekke hendelser som former en persons liv eller en situasjon. Det innebærer ofte en oppfatning av at enkelte utfall er bestemt på forhånd av en overordnet kraft eller naturens gang, uten mulighet for menneskelig påvirkning. Ordet brukes ofte i filosofiske, religiøse eller litterære sammenhenger for å uttrykke ideer om livets uforutsigbarhet og nødvendighet. I dagligtale kan det også referere til en tilfeldighet eller et resultat man ikke kan kontrollere.
- «Hun trodde på skjebnen og aksepterte det som skjedde med ro.»