betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

skattebetaler

SubstantivFormell
Etymologi

Sammensatt av 'skatt' (en avgift til staten) og 'betaler' (den som betaler), dannet for å betegne en person eller organisasjon som betaler skatt.

Bruksnoter

Ordet brukes mest i formelle sammenhenger og i juridisk eller økonomisk språkbruk. Det er et vanlig begrep i Norge og finnes hovedsakelig i bokmål uten dialektspesifikke nyanser.

En skattebetaler er en person eller enhet som er forpliktet til å betale skatt til det offentlige. Begrepet brukes om både privatpersoner og bedrifter som må innrapportere inntekt, formue eller andre skattepliktige forhold. Skattebetaleren spiller en sentral rolle i finansieringen av offentlige tjenester og velferdssystemer. Ordet anvendes ofte i formelle og juridiske sammenhenger, særlig innen økonomi og offentlig forvaltning.

  • «Som skattebetaler har du ansvar for å levere selvangivelsen innen fristen hvert år.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon