Betydning
skaperguden
SubstantivPoetisk
Bruksnoter
Ordet brukes primært i poetisk eller formell kontekst og kan ha en noe høytidelig tone. Det er vanlig innen mytologiske, religiøse eller filosofiske diskurser, og kan oppleves som noe gammeldags i dagligtale.
Skaperguden refererer til en guddommelig skikkelse som har ansvar for skapelsen av universet og alt liv. Begrepet brukes ofte i religiøse og mytologiske sammenhenger for å betegne den høyeste makten bak alle skapende handlinger. Ordet bærer en poetisk og ærbødig klang, og brukes gjerne i litterære tekster eller i diskusjoner om teologi og filosofi. Betydningen kan variere noe avhengig av hvilken religiøs tradisjon som omtales, men felles er at skaperguden står som den opprinnelige skaper og opprettholder av alt tilværelsen.
- «I mange gamle myter blir skaperguden framstilt som en allmektig kraft som former verden med vilje og visdom.»