Betydning
sjølstendig
Dannet av sjøl- (selv) og -stendig (stødig, fast)
Ordet er vanlig i flere norske dialekter, særlig i Vest-Norge, og oppfattes som litt mer uformelt enn den mer standardformen "selvstendig". Det brukes ofte i muntlig språk og i regionale skriftlige uttrykk.
Begrepet beskriver en person eller ting som er uavhengig og kan fungere eller handle på egen hånd uten hjelp eller kontroll fra andre. Det brukes ofte for å fremheve at noen har evne til selvstyre eller selvbestemmelse, både i praktiske situasjoner og i overført betydning. Ordet brukes i dagligtale så vel som i mer uformelle skriftlige sammenhenger, og gir et inntrykk av ansvarlighet og autonomi. Det skiller seg fra bare "selvstendig" ved å være en dialektvariant med tilsvarende betydning.
- «Hun klarer seg godt alene fordi hun er en sjølstendig person.»