Betydning
sirkumfleks
Fra latin 'circumflexus', dannet av 'circum' (rundt) og 'flectere' (bøye).
Sirkumfleks benyttes sporadisk i norsk, først og fremst i lånord og enkelte egennavn. I dagligtale og de fleste tekster er bruken sjelden, og symbolet oppfattes som teknisk eller språklig spesialisert.
En sirkumfleks er en diakritisk tegn som plasseres over en vokal for å endre uttale eller betydning. Den er mest kjent som en liten, buet markør (^) som indikerer en lukket vokallyd eller historisk lang vokal i enkelte språk. I norsk brukes sirkumfleks hovedsakelig i enkelte låneord og egennavn, men er ikke vanlig i standardordforrådet. Tegnet er også hyppig i fransk og andre europeiske språk, hvor det kan indikere uttalemessige nyanser eller tidligere utelatte bokstaver. Sirkumfleksen tilføyer et teknisk eller språklig presiseringselement i de sammenhenger hvor den er i bruk.
- «I ordet 'fôr' markerer sirkumfleksen at vokalen uttales ulikt fra ordet 'for'.»