Betydning
sinn
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'sinn', beslektet med 'sann' og 'sanne'.
Bruksnoter
Ordet brukes oftest i uformelle og formelle sammenhenger, spesielt når man diskuterer følelsesliv eller mental tilstand. Det finnes flere sammensetninger og uttrykk med 'sinn' som utvider betydningen, som 'sinne' som betyr vrede. Dialektalt er bruken ganske lik i norsk bokmål og nynorsk.
Begrepet viser til en persons mentale tilstand, inkludert tanker, følelser og humør. Det kan beskrive både stabile personlighetstrekk og mer flyktige emosjonelle tilstander. Ordet brukes mye innen psykologi, filosofi, og hverdagslig språk for å uttrykke hvordan noen tenker eller føler seg. Sinn kan også referere til viljestyrke eller intellekt, avhengig av konteksten.
- «Etter den gode nyheten var han i godt sinn hele dagen.»