Betydning
sin
Fra norrønt 'sinn', beslektet med 'sitt' og 'seg'.
Ordet brukes når subjektet og objektet i setningen refererer til samme person eller ting. Det forekommer i dagligtale og skrift, og registeret er vanligvis uformelt til nøytralt. 'Sin' kan ikke erstatte andre possessive pronomen som 'hans' eller 'hennes' dersom subjekt og eierskap ikke samsvarer.
Et refleksivt possessivt pronomen som brukes for å referere tilbake til subjektet i setningen. Det uttrykker at noe tilhører eller relaterer seg til subjektet selv, og er derfor viktig for å tydeliggjøre eierskap eller tilknytning innen samme setning. Ordet brukes primært i norsk bokmål og er vanlig i både skriftlig og muntlig språk, hovedsakelig i uformelle og nøytrale sammenhenger. Betydningsmessig skiller det seg fra andre possessive pronomen ved at det understreker subjektets egen eiendel eller interesse, uten å bruke subjektets navn direkte.
- «Hun tok på seg jakken sin før hun gikk ut.»