Betydning
signe
Fra norrønt 'signa', beslektet med 'sigr' som betyr seier.
Ordet brukes primært i religiøse og formelle sammenhenger. Det forekommer sjeldnere i dagligtale og bærer ofte en høytidelig eller seremoniell klang. Det er et standardnorsk ord uten spesielle dialektvarianter.
Verb som beskriver handlingen å velsigne eller beskytte noe eller noen, vanligvis gjennom en religiøs handling eller en bestemt håndbevegelse. Dette kan skje i en seremoniell sammenheng, som ved dåp, eller som en gest for å påkalle beskyttelse eller hell. Ordet har en tydelig tilknytning til religiøse ritualer, spesielt i kristendommen, hvor det ofte benyttes for å markere guddommelig beskyttelse eller godkjennelse. Det brukes hovedsakelig i formelle sammenhenger og i tekster med en religiøs eller historisk tone. I dagligtalen kan det også forekomme i overført betydning, for eksempel å gi en form for godkjenning eller et positivt tegn, men da er det mindre vanlig.
- «Presten signet barnet under dåpen.»