Betydning
sibilant
Fra latin 'sibilans', som betyr 'hvislende'.
Begrepet brukes ofte i teknisk språkvitenskapelig kontekst og kan oppleves som mindre kjent utenfor fagmiljøene. Sibilanter kan oppfattes som skarpe eller skjærende lyder i tale. Registeret er teknisk, og ordet brukes sjelden i dagligtale.
En sibilant er en type konsonantlyd som produseres ved at luftstrømmen presses gjennom en smal åpning mellom tungen og en annen del av munnhulen, noe som skaper en karakteristisk hvislende eller skjærende lyd. Vanlige sibilanter på norsk inkluderer lydene /s/ og /ʃ/ som i 's' og 'sj'. Disse lydene er viktige i fonetikk og språkvitenskap, særlig innen studier av uttale og lydsystemer. Sibilanter forekommer i mange språk og kan ha ulike artikulasjonssteder og måter, noe som gir dem ulike fonetiske kvaliteter.
- «Ordet 'søster' inneholder to sibilanter, /s/ og /s/.»