Betydning
seraf
Fra hebraisk 'seraf' som betyr brennende eller lysende.
Ordet brukes primært i teologiske, liturgiske eller poetiske tekster, ofte i en formell eller høytidelig sammenheng. Det er ikke et vanlig ord i dagligtale og kan oppleves som høytidelig og noe arkaisk.
En seraf er en type engel som tilhører den høyeste orden innen kristen himmelsk hierarki. De blir ofte beskrevet som mektige åndelige vesener omgitt av flammer, symboliserer renhet og Guddommelig nærhet. I kristendommen anses serafene for å være voktere og tilbedere som oppholder seg nærmest Guds trone, og de har et sentralt sted i flere religiøse tekster og tradisjoner. Begrepet brukes også i poetiske og liturgiske sammenhenger for å fremkalle en følelse av det hellige og det opphøyde.
- «Serafene synger i evig tilbedelse foran Guds trone.»