Betydning
sengeangst
Sammensatt av ordene 'seng' og 'angst', hvor 'seng' refererer til stedet for søvn og 'angst' betegner en følelse av frykt eller uro.
Ordet brukes hovedsakelig i uformell norsk og kan knyttes til både barns og voksnes opplevelse av frykt ved sengetid. Det er nært beslektet med ord som lakenskrekk og sengefrykt, som ofte brukes synonymt. Bruken er mest vanlig i muntlig språk og uformelle tekster.
Sengeangst beskriver en følelse av angst eller redsel for å legge seg i sengen, ofte knyttet til ubehag eller frykt for å være alene eller oppleve vonde drømmer. Begrepet brukes vanligvis i uformelle sammenhenger og kan forekomme hos både barn og voksne. Sengeangst kan ha sammenheng med psykologiske faktorer som angstlidelser eller stress, men kan også være midlertidig og forårsaket av spesifikke hendelser. Det er en del av et spekter av søvnrelaterte utfordringer og uttrykkes ofte med et dagligdags språk i norsk. Begrepet dekker et fenomen der den vanlige tryggheten knyttet til sengen oppleves som truende.
- «Etter å ha sett en skummel film, fikk han sengeangst og turte ikke legge seg alene.»