Betydning
selvmotsigelse
Begrepet brukes primært i akademisk og formell kontekst, særlig innen filosofi, logikk og språkvitenskap. Det er et spesialisert uttrykk som sjelden forekommer i uformell tale.
En selvmotsigelse er en uttalelse, idé eller påstand som inneholder en iboende motsetning, slik at den ikke kan være sann samtidig. I logikk og filosofi refererer dette til situasjoner hvor to deler av en setning eller argument motsier hverandre direkte, noe som gjør utsagnet usant eller uholdbart. Begrepet brukes ofte i akademiske sammenhenger, særlig innen språk, filosofi og vitenskap, for å avdekke inkonsekvenser i resonnement eller teorier. Det kan også anvendes i dagligtale for å beskrive situasjoner der noens handlinger eller uttalelser ikke stemmer overens.
- «Påstanden om at en uttalelse både er sann og usann på samme tid er en selvmotsigelse.»