Betydning
selvbeundring
SubstantivUformell
Bruksnoter
Ordet brukes mest i uformelle sammenhenger og kan oppfattes som kritisk eller nedsettende. Det er nært beslektet med ord som selvhøytidelighet og innbilskhet, men brukes oftest for å beskrive en mer åpenbar eller pågående holdning.
Selvbeundring beskriver en tilstand der en person har overdreven respekt og beundring for seg selv. Det kan ha en negativ konnotasjon, ofte knyttet til selvopptatthet eller innbilskhet, men kan også tolkes som en form for selvtillit. Begrepet brukes primært i uformelle sammenhenger for å beskrive personer som synes å overdrive sin egen verdi eller egenskaper. Selvbeundring skilles fra sunn selvrespekt ved at det fokuserer på en overdreven og ofte urealistisk beundring av egen person.
- «Hans konstante selvbeundring gjorde at det var vanskelig å ha en ærlig samtale med ham.»