Betydning
sekulær
Fra latin 'saecularis' som betyr 'verdslig' eller 'jordisk'.
Ordet benyttes ofte i formelle eller akademiske tekster, men også i dagligspråk når man diskuterer forholdet mellom religion og samfunn. Det har en klar betydning innen politisk og kulturell diskurs, særlig om forskjellen mellom religiøst og ikke-religiøst livssyn. Dialektvariasjon er minimal og ordet føles naturlig i de fleste norske språkformer.
Ordet beskriver noe som ikke er religiøst eller åndelig, men som tilhører den verdslige verden. Det brukes ofte for å skille mellom ting som er knyttet til religion og det som er uavhengig av religiøse eller kirkelige tradisjoner. Sekulær kan gjelde samfunn, skoler, stat, eller praksiser som ikke er underlagt religiøs innflytelse, og representerer dermed en verden utenfor det religiøse domene. Begrepet er vanlig i diskusjoner om religion og stat, der man snakker om sekulær stat som ikke favoriserer noen religion. Det er også relevant i samfunnsvitenskap og kulturkritikk for å beskrive fenomener som står fritt fra religiøs autoritet eller trosbaserte systemer. I dagligtalen brukes det både i akademiske sammenhenger og i mer generelle samtaler om religion og samfunn.
- «Hun foretrekker en sekulær seremoni fremfor en kirkelig vielse.»