Betydning
sein
AdjektivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'seinn', som betyr 'sen' eller 'langsom'.
Bruksnoter
Ordet har en uformell registerbruk, og kan oppfattes både nøytralt og lett negativt avhengig av konteksten. Det brukes først og fremst i dagligtale, og er vanlig i norsk bokmål. Dialektvarianter eksisterer, men 'sein' er godt forstått i hele Norge.
Ordet beskriver noe eller noen som er forsinket, treg, eller ikke tidsriktig. Det brukes ofte om personer, handlinger eller hendelser som ikke skjer til forventet eller planlagt tid. I dagligtale kan 'sein' også indikere at noe går saktere enn forventet, eller at man er ute av takt med det som er normalt eller ønskelig. Bruken er vanlig i uformelle situasjoner og blant ulike aldersgrupper.
- «Han kom sein til møtet, og vi måtte vente på ham.»