Betydning
sans
Fra norrønt 'sens', avledet fra urgermansk 'sensus'.
Ordet brukes både om fysiske og metaforiske oppfattelsesevner, og kan i enkelte sammenhenger bli brukt om intuitive eller overnaturlige inntrykk. Det er et nøytralt begrep uten spesifikke dialektale variasjoner eller spesielle registerkrav.
Sans er evnen til å oppfatte eller registrere inntrykk gjennom kroppens sanser, som syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Begrepet dekker både de konkrete, fysiske sansene og mer abstrakte former for oppfatning, som intuisjon eller mental innsikt. I dagligtale brukes sans ofte om en naturlig evne til å fange opp nyanser eller forstå situasjoner, som for eksempel en "sans for humor" eller "sans for rettferdighet". Ordet anvendes i både dagligtale og mer formelle sammenhenger, og kan referere til både konkrete sanseinntrykk og subjektive opplevelser.
- «Hun hadde en sterk sans for rettferdighet.»