Betydning
sørgmodig
Stammer fra det norske ordet 'sorg' og 'modig', hvor 'modig' i eldre norsk også betydde 'sinnstilstand' eller 'stemning', altså 'i sorgstemning'.
Begrepet brukes primært i et poetisk eller litterært språk, og forekommer sjeldnere i dagligtale. Ordet har et noe gammeldags eller høytidelig preg, og registeret kan derfor oppleves som formelt eller kunstnerisk. Det finnes også nært beslektede ord som brukes i lignende sammenhenger, men 'sørgmodig' legger vekt på en stille og inderlig sorg.
Adjektivet beskriver en følelse eller tilstand preget av tristhet, sorg og melankoli, ofte med en stille og inderlig karakter. Det uttrykker en slags vemodig sørg som ikke nødvendigvis er intens eller dramatisk, men heller stille og ettertenksom. Ordet benyttes ofte i litterære og poetiske sammenhenger for å formidle en stemning av stille sorg eller en dempet tristhet. På grunn av sin nyanserte betydning kan det også gi rom for refleksjon over tap og lengsel.
- «Han satt der med et sørgmodig uttrykk i ansiktet, som om han bar på en tung hemmelighet.»