Betydning
rumpe
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'rumpr', beslektet med svensk 'rumpa' og dansk 'røv'.
Bruksnoter
Ordet har en uformell tone og kan oppfattes som noe grovt i mer formelle eller høytidelige sammenhenger. Det er vanlig i muntale, men sjeldnere i skriftlig, formell norsk. Ingen spesifikke dialektale variasjoner er markert.
Ordet beskriver bakparten av kroppen hos mennesker og dyr, spesielt området som består av setemuskulatur og fettvev. Det brukes ofte i uformelle samtaler for å referere til denne kroppsdelen på en enkel og direkte måte. Betegnelsen dekker både den anatomiske delen og det visuelle uttrykket. I dagligtale kan ordet også ha en humoristisk eller lettsindig klang, og er vanlig i muntlig norsk utenfor formelle kontekster.
- «Hun falt og slo seg hardt på rumpa.»