Betydning
ruin
Fra latin 'ruina', som betyr 'vrakrester'.
Ordet brukes i både bokmål og nynorsk, og er vanlig i dagligtale og skrift når man omtaler ødelagte bygninger eller symbolsk for noe som er ødelagt. Kan brukes i uformell og noe formell sammenheng. Det finnes ingen særegne dialektvarianter.
En ruin er en gjenstand, bygning eller struktur som har forfalt og er delvis eller helt ødelagt, ofte som følge av alder, naturkatastrofer eller menneskelig aktivitet. Ruiner kan være historiske monumenter som gir innsikt i fortidens arkitektur og kultur, og de har ofte betydning innen arkeologi og turisme. Begrepet brukes også metaforisk for å beskrive noe som er i en tilstand av omfattende forfall eller sammenbrudd, for eksempel økonomiske eller personlige forhold. Generelt brukes ordet i en uformell kontekst, men kan også forekomme i mer faglige sammenhenger innen historie og kulturarv.
- «Den gamle festningen er nå bare en ruin, men tiltrekker fortsatt mange besøkende.»