Betydning
rubin
SubstantivFormell
Etymologi
Fra gammelfransk 'rubin', som stammer fra middelalderlatin 'rubeus', som betyr rød.
Bruksnoter
Ordet brukes i formell og nøytral sammenheng, særlig innen smykke- og mineralbransjen. Rubin opptrer sjelden i dialektal form og er allment kjent i hele Norge.
Rubin er en verdifull rød edelsten som tilhører korundfamilien, kjent for sin sterke og levende rødfarge. Den brukes ofte i smykker som ringer, armbånd og halskjeder, og har historisk blitt tillagt egenskaper som lidenskap, kjærlighet og styrke. Rubin er høyt verdsatt både som juvelen i formelle sammenhenger og som et symbolsk element i kunst og kultur. Som et substantiv benyttes ordet i både dagligtale og mer formelle tekster innen mineralogi og smykkedesign.
- «Hun beundret den gnistrende rubinen som prydet kongehetten.»