betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

rettsbetjent

SubstantivFormell
Etymologi

Kommer fra sammensetningen av 'rett' (juridisk domstol) og 'betjent' (person med tjenesteoppgaver), og betegner dermed en tjenestemann tilknyttet retten.

Bruksnoter

Ordet brukes i formell sammenheng knyttet til rettsvesenet. Rettsbetjent er et yrkestitelnavn uten dialektspesifikke varianter, og kan ofte oppfattes som mer spesifikt enn for eksempel politibetjent, som er mer generelt.

En rettsbetjent er en offentlig tjenestemann som arbeider innenfor rettsvesenet, ofte med ansvar for å opprettholde ro og orden i rettssaler og sørge for sikkerhet ved rettsmøter. Stillingen innebærer praktiske oppgaver som å bistå dommere, håndtere arrestanter og sikre at rettsprosessene gjennomføres uten forstyrrelser. Begrepet brukes primært i Norge og har en formell, juridisk kontekst. Rettsbetjenten har ofte en rolle som mellomledd mellom politimyndigheter og domstoler, og kan være involvert i håndhevelse av rettslige kjennelser.

  • «Rettsbetjenten sørget for at alle tilhørere i rettssalen overholdt reglene under rettssaken.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon