Betydning
protestantisk
Fra latin protestans, protestantis, som betyr ’å erklære offentlig’, knyttet til reformasjonen i kristendommen.
Begrepet brukes hovedsakelig i formelle sammenhenger, særlig innen teologi, historie og kirkeliv. Det kan ofte overlappe med ord som 'luthersk' og 'evangelisk', men er bredere og mer inkluderende. Ordet er vanlig i både skriftlig og muntlig norsk, særlig i faglige og religiøse diskusjoner.
Ordet beskriver noe som har med protestantismen å gjøre, en hovedretning innen kristendommen som oppstod som en reformbevegelse på 1500-tallet. Protestantisk refererer ofte til kirkesamfunn eller trostradisjoner som bryter med den katolske kirken. Begrepet brukes som regel i religiøse, historiske eller kulturelle sammenhenger, og omfatter flere undergrupper som lutherske, reformerte og evangeliske retninger. Protestantisk kan også indikere en bestemt teologisk eller liturgisk praksis som skiller seg fra katolske og ortodokse tradisjoner.
- «Hun tilhørte en protestantisk kirke som la stor vekt på personlig tro og bibellesning.»