Betydning
proklamere
Stammer fra latin 'proclamare', som betyr 'å rope ut høylytt' eller 'å erklære offentlig'.
Ordet har en formell tone og brukes sjelden i dagligtale. Det finnes først og fremst i offisielle eller historiske sammenhenger, og kan gi teksten en høytidelig eller seremoniel preg. Dialektvariasjoner er generelt små, men ordet oppfattes som bokmål og riksmål.
Å proklamere betyr å offentlig kunngjøre noe offisielt og formelt, ofte på en autoritativ måte. Ordet brukes vanligvis i sammenhenger der en beslutning, lov, erklæring eller offisiell beskjed blir fremført til allmennheten eller en bestemt gruppe. Bruken av 'proklamere' finnes særlig i formelle eller juridiske kontekster, for eksempel når en konge, myndighet eller offisiell instans kunngjør noe viktig. Det understreker ofte at informasjonen blir formidlet med høy grad av offentlighet og betydning, noe som kan skille det fra mer hverdagslige uttrykk som 'å si' eller 'å informere'.
- «Kongen proklamerte den nye loven foran folkemengden i borggården.»