Betydning
prang
Ordet brukes hovedsakelig i uformell tale og kan ha en noe negativ konnotasjon. Det forbindes ofte med synlig overflod eller prangende oppførsel, og er vanlig i norsk bokmål uten særskilt dialektpreg.
Prang betegner ofte noe som er overdådig, prangende eller iøynefallende i utseende eller stil. Ordet brukes vanligvis for å beskrive noe som skiller seg ut gjennom en overdrevet prakt eller utsmykning, gjerne med assosiasjoner til noe som kan oppfattes som smakløst eller påtatt. I dagligtale har prang ofte en noe negativ eller nedsettende klang, knyttet til overfladiskhet og skryt. Bruken av ordet forekommer mest i uformelle sammenhenger og kan også relatere til alfonseri, det vil si en viss form for oppsiktsvekkende eller flamboyant fremtoning.
- «Lokalbutikken var pyntet til fest med et skikkelig prang av ballonger og blinkende lys.»