Betydning
pingle
Ordet 'pingle' kommer fra tysk 'Püngel', som betyr en svak eller liten person. Det har vært i bruk på norsk siden 1800-tallet.
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle situasjoner og kan oppleves som nedsettende eller sårende. Det er lite egnet i formelle eller profesjonelle sammenhenger.
Begrepet beskriver en person som mangler mot og handlekraft, ofte unngår vanskelige situasjoner eller konfrontasjoner. Det brukes gjerne for å framheve at noen virker svak eller feig i møte med utfordringer. Ordet har en negativ klang og antyder mangel på styrke både mentalt og emosjonelt. Det brukes mest i uformelle sammenhenger og i muntlig språk, særlig blant ungdom og i dagligtale. Bruken av ordet er ofte nedsettende og kan være sårende fordi det setter spørsmålstegn ved noens karakter eller integritet.
- «Han turte ikke å si ifra da de mobbet ham, for han var en skikkelig pingle.»