betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

park

Substantiv
Dialekt

Generelt brukt i hele Norge uten spesifikke dialektvarianter.

Etymologi

Ordet 'park' stammer fra fransk 'parc', som igjen kommer fra latinsk 'parca', som betyr 'inngjerdet område'.

Bruksnoter

Ordet 'park' brukes ofte om områder som er tilrettelagt for offentlig bruk, men kan også referere til private hager i visse sammenhenger.

En park er et offentlig eller privat grønt område, ofte med beplantning, stier, og fasiliteter for rekreasjon og avkobling.

  • «Vi tok en spasertur i parken for å nyte det fine været.»
  • «Barna lekte i parken mens foreldrene satt på benkene og slappet av.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon