Betydning
pågripe
VerbUformell
Bruksnoter
Ordet brukes primært i formell eller uformell norsk når man omtaler arrestasjoner eller inndragelser utført av myndigheter. Det passer best i kontekster som involverer politi eller rettsvesen, og brukes lite i dialekt eller spesifikke regionale varianter.
Verbet 'pågripe' brukes om handlingen å fange eller arrestere noen, oftest i en rettslig sammenheng. Det innebærer å fysisk ta kontroll over en person som er mistenkt for en lovbrudd, vanligvis utført av politiet. Ordet brukes i områder som jus og politi, og har en formell eller nøytral nyanse, men kan også forekomme i dagligtale. Det skiller seg fra mer generelle ord som 'fange' ved at det ofte knyttes til rettslige eller offisielle tiltak.
- «Politiet klarte å pågripe tyven kort tid etter ranet.»