Betydning
overflate
Fra norrønt 'ofarflata', sammensatt av 'ófr' (over) og 'flata' (flate).
Ordet er vanlig i både bokmål og nynorsk og brukes i de fleste sammenhenger, både formelle og uformelle. Det er et nøytralt substantiv uten dialektspesifikke begrensninger.
Ordet beskriver den ytre delen av en gjenstand eller et objekt som er synlig eller kan berøres. Det brukes ofte for å referere til flaten på noe, som kan være glatt, ru eller ha ulike teksturer. Overflate kan også betegne det laget man ser eller opplever først, både fysisk og i overført betydning, som i "overflaten av en konflikt". Begrepet brukes bredt innen dagligtale, vitenskap og tekniske fag, som for eksempel materialvitenskap og geografi.
- «Vannet perlet seg på overflaten av bilen.»