Betydning
opprør
Fra gammelnorsk 'upprør', sammensatt av 'upp' (opp) og 'rør' (røre, bevege).
Ordet brukes i både formelle og uformelle sammenhenger, men har ofte en alvorlig eller dramatisk konnotasjon. Det dekker både fysiske og symbolske handlinger, og er mest vanlig i norsk bokmål uten spesifikke dialektvarianter. Kan forekomme i historisk, politisk og samfunnsfaglig litteratur.
Opprør betegner en bevisst motstand eller aktiv handling rettet mot å utfordre eller kaste etablert autoritet eller maktstrukturer. Det kan manifestere seg gjennom både fredelige protester og væpnet motstand, avhengig av konteksten. Begrepet brukes ofte i politiske, sosiale eller historiske sammenhenger, hvor grupper eller enkeltpersoner tar til tiltak for å endre eller motsette seg status quo. Selv om opprør vanligvis assosieres med konflikt og konfrontasjon, kan det også omfatte symbolsk eller kulturell motstand.
- «Folket gjorde opprør mot regjeringens beslutning om å øke skattene.»