Betydning
oppriktighet
SubstantivFormell
Bruksnoter
Begrepet brukes hovedsakelig i formell språkbruk og kan i noen tilfeller overlappe med ord som 'ærlighet', men legger ofte mer vekt på indre ækthet og uten skjulte motiver.
Oppriktighet refererer til en persons ærlige og ekte væremåte, hvor man uttrykker tanker og følelser uten forstillelse eller bedrag. Det innebærer en åpenhet og en vilje til å stå for det man sier, ofte knyttet til moral og integritet. Ordet brukes vanligvis i formelle sammenhenger, særlig når man beskriver karaktertrekk relatert til sannferdighet og troverdighet. Oppriktighet skiller seg fra ren ærlighet ved at det i tillegg til sannferdighet også vektlegger inderlighet og oppriktig intensjon.
- «Hun viste stor oppriktighet da hun tilsto feilen uten å nøle.»