Betydning
oppførselsforstyrrelse
SubstantivFormell
Bruksnoter
Begrepet brukes oftest i et formelt, faglig register innen helse- og sosialtjenester. Det er nært beslektet med «adferdsforstyrrelse», og ordene kan i noen sammenhenger brukes om hverandre.
Oppførselsforstyrrelse refererer til et mønster av vedvarende atferdsavvik hvor en person viser gjentatte brudd på sosiale normer og regler. Tilstanden omfatter ofte aggresjon, trass, og manglende respekt for autoriteter, som kan føre til problemer i skole og sosiale relasjoner. Begrepet brukes primært innen psykologi, psykiatri og pedagogikk, spesielt i vurdering og behandling av barn og ungdom. Det skiller seg noe fra mer generelle atferdsforstyrrelser ved at det ofte innebærer spesifikke symptomer og atferdsmønstre assosiert med oppførsel.
- «Barn med oppførselsforstyrrelse kan ha vansker med å følge regler både hjemme og på skolen.»