betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

oppførsel

Substantiv📍 Standard østnorsk, men forstås i hele Norge.
Etymologi

Ordet 'oppførsel' er sammensatt av 'opp' (en prefiks som indikerer bevegelse eller endring) og 'førsel' (som stammer fra 'føre', som betyr å lede eller styre).

Bruksnoter

Bruken av ordet kan variere avhengig av konteksten; det kan referere til både positiv og negativ adferd.

Oppførsel refererer til måten en person oppfører seg på, inkludert handlinger, reaksjoner og væremåte i ulike situasjoner.

  • «Hans oppførsel under møtet var uakseptabel.»
  • «Hun ble kritisert for sin svake oppførsel i klassen.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon