Betydning
onkel
Fra norrønt 'uncle', beslektet med 'far'.
Ordet brukes i uformelle sammenhenger og kan referere til både biologiske onkler og svoger (partner av en søster eller bror). I noen dialekter kan det forekomme alternative former, men 'onkel' er allment forstått i hele Norge.
En onkel er broren til en av ens foreldre, eller partneren til en av foreldrenes søsken. Begrepet brukes hovedsakelig om mannlige slektninger i denne rollen, og kan omfatte både biologiske og giftede onkler. Ordet har en familiær og uformell tone, og inngår i dagligtale når man omtaler familieforhold. I sosialt og kulturelt perspektiv representerer onkelen ofte en støttende voksenfigur utenfor kjernefamilien. Bruken dekker både nære og fjerne slektskapsforhold avhengig av kontekst.
- «Jeg skal besøke onkelen min i helgen.»