Betydning
ondskapsfull
Ordet er dannet av det norrøne 'ond' som betyr 'vond' og suffikset '-skap' som indikerer egenskap, noe som til sammen betegner en egenskap preget av ondskap.
Ordet er formelt og brukes for å uttrykke sterk negativ karakter eller intensjon. Det er vanlig i skriftlig norsk og i situasjoner hvor man ønsker å uttrykke fordømmelse av ondskap eller skadevilje. Det forekommer sjeldnere i hverdagslig tale.
Ordet beskriver en person eller handling som utviser ondsinnethet, vond vilje eller skadefryd. Det brukes om karaktertrekk som er preget av ondskap, slemhet og manglende empati. Begrepet kan anvendes både i personbeskrivelser og i vurdering av handlinger som er onde eller sårende i intensjon og natur. I formell språkbruk brukes det gjerne for å understreke en særlig sterk grad av ondhet, ofte med en moralsk eller etisk vurdering.
- «Hun ga ham et ondskapsfullt smil før hun gikk sin vei.»