Betydning
ombudsmann
Fra svensk 'ombudsman', dannet av 'ombud' (fullmektig) og 'man' (mann).
Ordet brukes hovedsakelig i formelle og juridiske sammenhenger, særlig knyttet til offentlig forvaltning og rettighetsvern. Det er et vanlig begrep i norsk offentlig sektor, og forekommer lite i dagligtale.
En ombudsmann er en person som ivaretar rettighetene til enkeltpersoner eller grupper, særlig i saker som angår offentlig forvaltning og myndighetsutøvelse. Rollen innebærer ofte å overvåke at organisasjoner og myndigheter følger lover og regler, og å agere som en nøytral mellommann. Ombudsmannen kan motta klager, gjennomføre undersøkelser og gi anbefalinger for å sikre rettferdig behandling og etterlevelse av lover. Begrepet benyttes først og fremst i formelle og juridiske sammenhenger, og omfatter en viktig funksjon i demokratisk kontroll og borgerrettigheter.
- «Ombudsmannen for forbrukersaker undersøkte klagen for å sikre at rettighetene ble ivaretatt.»