Betydning
okkupasjon
Fra latin 'occupatio' som betyr 'beslagleggelse'.
Ordet anvendes hovedsakelig i formell sammenheng, særlig innen historie, politikk og militær strategi. Det er et standardord i norsk bokmål uten dialektspesifikke variasjoner.
Begrepet refererer til handlingen av å ta kontroll over et område, ofte ved militær makt og uten samtykke fra den opprinnelige befolkningen. Det innebærer vanligvis etablering av administrasjon eller militært styre over territoriet. Okkupasjon brukes særlig i historiske og politiske sammenhenger, der en stat eller gruppe midlertidig eller varig overtar herredømme. Ordet dekker både formelle og uformelle maktovertakelser, og kan også benyttes i bredere betydninger, slik som besettelse av et bygg eller et arbeidsområde.
- «Under andre verdenskrig led Norge under den tyske okkupasjonen.»