Betydning
observant
Ordet brukes hovedsakelig i formelle og uformelle sammenhenger og kan beskrive både mental oppmerksomhet og fysisk årvåkenhet. Det er vanlig i skriftlig og muntlig norsk, uten dialektspesifikke begrensninger.
Observant beskriver en person eller egenskap som viser årvåkenhet og evne til å legge merke til detaljer i omgivelsene. Det brukes ofte om dem som raskt oppfatter ting som skjer rundt dem, og som er flinke til å registrere viktige inntrykk. Ordet brukes både i dagligtale og i mer formelle sammenhenger, for eksempel i beskrivelser av personer som er nøye og oppmerksomme i sitt arbeid eller i sosiale situasjoner. Observant har en positiv klang og antyder mental skarphet og årvåkenhet, ofte med et fokus på å være oppmerksom på detaljer eller potensielle farer.
- «Han var svært observant og la merke til små endringer i atmosfæren før problemet oppsto.»