Betydning
oberstløytnant
SubstantivFormell
Etymologi
Fra tysk Oberstleutnant, sammensatt av Oberst (oberst) og Leutnant (løytnant).
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i formell militær kontekst og er standard i norsk forsvarsterminologi. Det forekommer lite i dagligtale utenfor militære miljøer.
En oberstløytnant er en militær grad som ligger mellom major og oberst, og finnes hovedsakelig i hæren. Graden indikerer et nivå av ledelse og ansvar, ofte for kommando over et kompani eller tilsvarende enhet. Oberstløytnanter har som regel betydelig erfaring og lederfunksjoner, både i fredstid og under operasjoner. Graden brukes formelt i militære sammenhenger, og er en anerkjent del av det norske forsvars hierarki.
- «Oberstløytnanten ledet troppene i feltøvelsen med stødig hånd.»